Bilder fra dåpen

Vi var litt sent ute med å døpe lillegutt. Vi hadde dåp i januar og da var han 8 måneder. Vi ble ikke enige med oss selv om vi skulle døpe eller ha navnefest, men endte til slutt på dåp. Mest fordi det er tradisjon. Så kan han veller velge selv om han vil konfirmere seg eller ikke. 

Vi hadde dåpen hjemme med nærmeste familie og noen venner.

 

Samboer som holder han.
Og han begynte å hylgråte. Presten klarte nemlig å helle masse vann i øynene å nesa hans stakkars.

 



Her er mine foreldre (til venstre) og hans mor og fadderne.



Vi hadde mer enn nok kaker. Her er bare noe av det. 

Ellers så hadde vi snitter. Veldig enkelt og veldig godt synes jeg :-)



Gutten vår hadde på seg bunad. Men den var litt trang til han, så vi skiftet ganske fort på han når vi kom hjem. 




Synes han er så søt på dette bildet.



 

Jada jeg lever, og gutten min er snart 11 måneder gammel


Ja blogging blir det ikke tid til om dagen dessverre, selv om jeg har aldri så lyst.
Ser at jeg har en del lesere som fortsatt er innom bloggen min selv om jeg ikke har oppdatert på noen måneder, og det er jo hyggelig.
Håper det går bra med mine gamle "bloggvenner" og barna. Oppdater meg gjerne i kommentarfeltet :-)


Gutten min er snart 10 mnd. men tror dere han sover noe bedre enn tidligere. Neida, om mulig enda mindre.
Jeg er så sliten og vet snart ikke mine arme råd. Han sover sammenhengende fra 19.00 til rundt midnatt. Deretter våkner han minst hver time. Tror seriøst at jeg klikker snart. Har bestemt meg for å slutte å amme nå, altså å trappe ned gradvis så klart. Det vil hjelpe veldig for da kan andre ha han om natten. Jeg har ALDRI hatt hjelp på natten. Bortsett litt fra samboer da. Siden jeg ammer er det meg han vil til uansett. Samboer ligger på gjesterommet og lillegutt ligger i sengen ved siden av meg. Slik har det verdt de siste månedene.

Nå har han fått tenner oppe i tilleg til de han har nede og har begynt å bite meg i puppen også, så nok er nok ;-)  
Er stolt av at jeg har klart å holde ut såpass lenge. Nå gleder jeg meg til mer frihet. Og mest sannsynlig vil han begynne å sove bedre også. Det er sikkert kos han er mest ute etter, og når han ikke får dette, gidder han forhåpentligvis ikke våkne opp lenger. Det er det jeg håper i alle fall ;-)


Mye har skjedd siden sist. Fra tassen var 6,5 mnd var samboer hjemme i permisjon, og jeg jobbet. Det var godt å komme seg litt ut av "boblen", selv om jeg savnet gullet mitt. Men med ammefri ble det ikke lange dager, så det gikk helt supert.

Nå er jeg tilbake i permisjon igjen, og nyter det veldig. Men det er et stort skår i gleden dette med sovingen hans altså. Jeg må legge meg i 20-tiden hver kvled for å klare å fungere på dagtid, så ser ikke mye til venner om dagen dessverre. Men sånn er det for en liten tid, og det er verdt det. Selv om det tar på.



Slik ser skatten min ut nå:



 Verdens vakreste <3


 

Hvor lenge ammet du? Sover din baby godt om natten?

Livstegn

 

Nå er det leeenge siden jeg har blogget. Håper det står bra til med mine gamle bloggvenner!?


Skatten vår har rukket og bli over 5 måneder og MYE større siden sist. I dag veier han faktisk over 7 kg, og man skulle ikke tro at han var bitteliten da han ble født. Han har tatt igjen det han lå bak, og godt er det.

Har mye å oppdatere om, men får ta det litt etter hvert. Grunnen til lite blogging er at jeg har fått en baby som ikke sover sammenhengende. Det er forferdelig slitsomt, mildt sagt. Vi legger Leo i 20-tiden og når vi står opp i 8-tiden har han vært våken 5-7 ganger!!! 

Så for å ha overskudd er jeg nødt til å legge meg 20.30-21 tiden. Og jeg som alltid har elsket å sitte oppe på kveldene....

Men nok om det, jeg må vise noen bilder av skatten vår da så dere kan se hvor stor han har blitt:

 

12 UKER

 

 

17 UKER


God og rund.

 

20 UKER


 

Tassen sover ute på verandaen nå, og jeg har laget ostekake. Første kaken jeg har laget etter at jeg ble mamma faktisk. 
Vi skal snart til moren min på middag, og jeg tenkte jeg skulle overraske med kake :D
Broren min og hans lille familie kommer også. Er jo ekstra stas hver gang vi treffes siden de har en gutt som kom 3 dager etter Leo.

 

Vi blogges :D

 

10 uker


I dag er Leo blitt 10 uker.
 



Synes som alltid at tiden går fort, og synes det er rart å tenk at han har blitt så stor alt.... Nå bruker han 50/56 str i klær, og alt i str. 44 er nå ryddet bort. Ganske vemodig å rydde bort noen av favorittplaggene. De er så knøttsmå.... Nå kan jeg nesten ikke fatte at han har vært så liten.

Jeg hadde et håp om å få sove mer etter at han sov nesten 5 timer her en natt, men neida. Vi er tilbake til at han skal ha pupp hver 3. time, noe som gir meg 1,5-2 timer sammenhengende søvn av gangen. I går gikk det det mellom 2 og 2,5 time på dagen mellom hver gang han skulle ha pupp, så mulig det var et såkalt økedøgn. Han har vært litt tett i luftveiene også, så mulig det var derfor han våknet så raskt også. Ikke lett å si. Har begynt å tenke at jeg kanskje ikke har så mye melk, og at det er derfor han skal ha mat hver 3. time også. Det er ikke alltid så lett å vite.

Det viktigste er at jeg har en blid og fornøyd gutt, som sjelden gråter. Synes det er helt greit at han skal ha mat så ofte.  Vil heller ha det slik jeg har det, enn en gutt som sover mye og som gråter masse. Det beste hadde så klart vært å ha en gutt som sjelden gråt og som sov mye da... he he....  Men så heldig er jeg ikke, ikke enda i hvertfall ;-)

Ikke mye "sprell" jeg er med på om dagene. Går stort sett i amming, bleieskift og husarbeid. Går en tur med vogna når været tillater det da. Og så har jeg litt besøk nå og da. Moren min er ofte innom og hilser på, og det er jeg veldig glad for. Da får gjort litt ekstra her hjemme eller slappet av litt, mens ho styrer med han. 
Nei det er jammen ikke mye jeg rekker mellom "slagene", men det er helt greit. Er innstilt på det, og kjeder meg sjelden. Det er noen ganger jeg savner friheten jeg hadde da. Det å bare kunne gå ut døra og gjøre det jeg har lyst til. Være seg joggetur eller cafe-besøk  med venninner. Nå er det ikke like enkelt lenger, men det er helt klart verdt det. Jeg nyter dagene med Leo. Jeg elsker å se han lære nye ting hver dag. Han har jo blitt mye mer våken, og følger med på hva som skjer rundt han. 

Sånn som i dag da han lå på krabbeteppe sitt; så viste han stor interesse for lekene som lå der, og i dag tok han også etter lekene. Moro!
I forhold til at han er 10 uker, ligger han en del etter. Fysio har sagt at vi skal trekke fra 6 uker når det gjelder hva vi skal forvente av han motorisk, og da er han nok veldig på høyde tenker jeg. Uansett, han lærer ting i sitt tempo, og alt jeg kan gjøre er å legge forholdene til rette for at han skal utvikle seg best mulig.




 

 

Nå vet jeg kanskje hvordan jeg skal få mere søvn - ny rekord i natt

I går fikk Leo pupp klokka 21.00. Jeg tok kveldsstellet på han og han sovnet litt før 22.30. Så skjedde det som aldri har skjedd før; Leo sov helt til kl. 2.35. Jeg var overlykkelig! Han sov altså 4 timer og det gikk 5,5 time fra han fikk pupp til han skulle ha pupp. Vanligvis sover han maks 2 timer, og han har tatt puppen hver 3. time gjennom hele døgnet.

Fram til i går har jeg pleid å gi han en pupp til hvert måltid. Han har virket fornøyd etter en. De gangene han har virket mer sulten har han fått ligge ved begge så klart, men det har ikke vært så ofte. 
Siden han har sovet så korte økter har jeg begynt å tenke at han kanskje  spiser litt lite av gangen, og at han orker litt mer. Dette til tross for at han har hatt ganske tunge tissebleier hver 3. time.

I går etter at han fikk ligge ved begge brystene gikk det 4 timer mellom hver gang jeg ammet han på dagen, og så gkk det altså 5,5 time den ene økat på kvelden/natten.
At jeg ikke har gjort dette føt? Grunnen til det er jo at jeg har trodd at han har fått nok. Han har innimellom gulpet (noe som sikkert skyldes at han har spist så raskt) og han har hatt mye tiss i bleiene. 

Uansett, nå skal jeg fortsette å gi han mat fra begge puppene, og så krysser jeg fingrene for at han fortsetter å sove litt lenger på natten, for det var himmelsk :D

 



I dag er det strålende vær og jeg tenkte å trille en tur ned til byen med han. Jeg er et strand-menneske og skulle gjerne tatt en tur på stranda i dag. Men det blir for varmt for Leo..... Jeg kunne jo så klart satt vogna i skyggen, men føler det blir så mye styr å drasse på alt sammen han trenger alene. Og så har jeg ikke ammet ute enda.... føler meg avhengig av en stol/sofa og ammeputa. Akkurat det er litt slitsomt ja, men det kommer seg vel snart får vi håpe.

 

Ha en fin dag!! 
Vi blogges! 

Når livet handler om amming og bleieskift

Endelig, i går rundt midnatt , kom det bæsj i bleia til Leo. Hele 2 uker uten bæsj, ja så det var på tide :)  
Det "eksploderte" i bleia hans, og vi måtte bare bade han. 

Han var tydelig fornøyd der han lå på stellebordet nyvasket.



Hadde aldri trodd jeg noen gang skulle bli så glad for en bleie med bæsj, men sånn er det vel når livet handler om amming og bleieskift, og stort sett bare det ;-)

 

Gitt malt i dag, men ikke skjedd noe enda

Ringte nyfødtintensiven (nfi) på sykehuset i går. Da Leo ble utskrevet sa de at vi bare måtte ringe dersom det var noe vi lurte på.

De rådet oss til å gi han litt malt i morsmelka. Jeg har pumpet meg to ganger og gitt han litt malt i dag, men det har ikke skjedd noe enda. De på nfi var ikke noe bekymret og sa at så lenge han ikke er veldig plaget skal jeg bare ta det med ro enda. I dag har han faktisk ikke vært noe plaget med magen heller, og det er jo supert.

Har også stimulert ytterst i rumpa med termometer med olje på og gitt han massasje. Skal gjøre det hver dag inntil han har hatt avføring.

Kjøpte sviskesaft på butikken i dag også, så har jeg det i alle fall. Greit å ha i skapet. Og nærmer det seg 3 uker uten bæsj får jeg vel gi han litt av det, visst de på nfi gir klarsignal da.

Krysser uansett fingrene for at det "eksploderer" snart .

 

Ellers har det vært en stlle og rolig dag inne. Det har regnet mye i dag og jeg føler nesten at høsten er her alt.

 

Bør jeg kontakte helsestasjon eller lege?

 

Leo har ikke bæsjet på 13 dager.... Herregud, i morgen er det 2 uker siden han bæsjet. 
Nå begynner jeg å bli bekymret. Jeg merker at han plages nå. Han trykker mye. Trykker til han blir rød i ansiktet for så å gråte..... Huff, det er ikke moro altså. Gjør vondt i mammahjertet å se at han plages. Han våkner noen ganger mens han sover på grunn av dette nå også. Han har prompet masse, men det kommer ikke bæsj.

Han har vanligvis hatt avføring med 7-10 dagers mellomrom.

Visst han ikke har bæsjet før i morgen, ringer jeg helsestasjonen for råd.




Har lest meg opp på nett og fant følgende:

Det er normalt å ha avføring fra flere ganger daglig til en gang i uken eller enda sjeldnere. Det kan i noen tilfeller gå helt opp til tre uker mellom hver avføring. Hvis barnet plages av at det tar så lang tid imellom hver avføring vil man behandle med laktulose.
 

Hva kan man gjøre selv:

Massasje av barnets mage

Noe som alltid er godt  er å massere barnets mage. Du kan gjerne bruke litt olje. Man starter ved navlen og masserer utover i sirkelbevegelser, med klokken. Det er selvfølgelig viktig å følge med på om barnet slapper av og liker massasjen.

Bevegelse er bra

Et eksempel er å lage sykkelbevegelser med barnets ben, gjerne en rask tur. Dette vil gi bevegelse til magemusklene, som vil trykke på tarmene og dermed få dem til å bevege seg mer. Bevegelse i det hele tatt vil gi denne virkningen.

Et varmt bad

Et varmt bad kan hjelpe barnet til å slappe av, og eventuelt være med på å lette avføringen. Man kan i tillegg massere barnets mage, hvis det kan hjelpe barnet til å slappe bedre av. 

Vask og vaselin

Vask eventuelt barnets rumpe og smør litt krem eller vaselin rundt endetarmsåpningen. Ikke før et termometer eller lignende opp i barnets endetarm for å stimulere avføringstrangen, da dette kan gjøre vondt verre.

Har prøvd alt. I kveld skal han få et langt bad etterfulgt av massaje. Håper det hjelper...

 



Hipp hipp hurra for Leo

I dag er den lille sterke prinsen min 2 måneder!

Jeg har nå sett på bilder fra da han ble født og fram til i dag. Og  for en utvikling han har hatt. Helt utrolig.
På det minste veide Leo bare 1927 gram og i dag veier han sikkert over 3500. (Har ikke veid han denne uken)

Hadde egentlig tenkt å lage et langt innlegg om Leo fra da han ble født og tiden ram til i dag med masse bilder. Men det klarer jeg ikke, ikke enda. Det er for tidlig for meg, for jeg blir så emosjonell. Begynner bare å gråte når jeg ser på bildene vi tok av han de første levedøgnene, og når jeg prøver å sette ord på hvordan det var. Det er fortsatt sårt og mye ubearbeide følelser som ligger under overflaten.

Men snart skal jeg lage et innlegg, for jeg tror det er bra for meg. Tror det er bra å sette ord på hvordan det var for å bearbeide alt som skjedde. Men ikke i dag.
I dag har jeg bare lyst til å være glad og kose meg med Leo, og nyte at han har blitt så stor. Jeg vil se framover i dag og ikke tilbake på det vonde.

En fødsel og det første møte med sin kjære baby skal jo være en gledens dag, men det var det ikke for meg. Og det synes jeg er trist....  Jeg hadde gledet meg sånn til det første møte med prinsen min, men del ble ikke slik jeg drømte om. Men når det er sagt er jeg så utrolig takknemlig for at alt har gått bra. Vi er heldige som har fått oppleve å bli foreldre, og det for en tapper liten gutt.

Morsfølelsen er så sterk og jeg elsker han høyere enn himmelen.
 


Bare timer etter fødselen. 




Noen dager etter fødselen fikk Leo lysbehandling


Nå har han vokst seg stor og sterk, og vi synes han er så vakker!



(6 uker gammel)



Leo sammen med søskenbarnet sitt Ludvig
 

"ØKEDØGN" (med bilder av Leo)

Jeg trodde jeg hadde opplevd økedøgn.... men nei, det hadde jeg ikke før i dag. Nå derimot vet jeg veldig godt hvordan det er. Nå har tassen ligget ved puppen i hele dag. Har mistet tellingen på antall ganger jeg har ammet han.

Natten forløp seg gamske normalt, og han fikk pupp kl. 23, 02.00 og 05.00. Han sov til  08.30 og jeg var overlykkelig for at jeg fikk en halvtime ekstra. Jeg var så trøtt etter at jeg gav han pupp at jeg la han i sengen vår igjen, og vi sovnet ganske fort begge to. Det var for godt til å være sant, og 9.30 våknet jeg av at han gråt. Jeg tenkte med en gang at han hadde vondt i magen for han har ikke bæsjet siden forrige tirsdag. Han gråt utrøstelig i nesten 30 minutter før jeg tenkte at jeg får gi han litt pupp så kanskje han slutter å gråte. Jeg har hørt at man ikke skal bruke puppen som trøst, men jeg var helt rådvill og fortvilet.
Han sluttet å gråte så fort han fikk puppen i munnen, og han sovnet faktisk mens han lå der. Og han sov vel en time, og så var det på`n igjen.....   Og sånn har det gått i hele dag.

Jeg er utslitt!!! Og pappa`n var ikke hjemme før 19.00 fra jobb. Vi var faktisk så heldig at vi fikk spist litt middag sammen, for da sov han litt. Jeg var skrubbsulten for jeg har knapt hatt mulighet til å spise i hele dag. Ikke nok med at han ligget på puppen mye, men han har ikke villet sove noe annet sted enn i fanget mitt. Slitsomt, ja gjett om!

Kan ikke huske at noen av mine venninner har fortalt meg om lignende opplevelser av økedøgn. Jeg har i hvertfall ikke oppfattet at de har syntes det har vært så slitsomt. Tror man må oppleve hvordan der er for å skjønne hvor slitsomt det er. 

Nå ligger tassen på ammeputa, mens jeg skriver dette innlegget. Han koser seg, og det er godt å se. Så lenge han ikke gråter så er det greit synes jeg. Jeg har vært så bortskjemt fram til nå. Jeg har knapt hørt tassen gråte. Men vi hadde en tøff start. Han var så liten, og jeg er sjeleglad for at han er så glad i å spise nå. Husker så godt tiden på sykehuset og hvordan jeg så frem til dagene han skulle "bikke" 3 kg og 4 kg. Det virket så fjernt alt sammen. Det virket som det aldri skulle skje at han ble så stor. Men så klart vokser han som alle andre babyer. Og selv om ukene på sykehuset gikk sakte, har tiden hjemme gått veldig fort. Han nærmer seg nok nå  3,5 kg og snart bikker han 4 kg. Det er jo bare helt fantastisk :D

 


På sykehuset satt de opp flagg på krybba hans den dagen han nådde 2 kg. Det var et stort øyeblikk for oss. Den kvelden gråt jeg av glede.
Det første målet vi hadde satt oss var nådd. 

 


Dette bildet er tatt 26.mai. Dagen Leo bikke 2 kg.
Han hadde et stort hematon over sitt høyre øye, men her er det nesten borte. Bare litt svart....

 



Her er han dagen etter. Jeg husker jeg ikke likte den sonden. Jeg var så redd han skulle dra den ut selv mens han fikk mat i den....
Kan tro jeg var glad den dagen den ble fjernet.


Og nå skal vi snart nå vårt tredje vektmål, 4 kg, og jo mer Leo ligger på puppen jo raskere skjer det. Jeg får bare tenke sånn, når jeg er sliten. Ja for det hjelper :D

 

HVORDAN ER DIN OPPLEVELSE AV ØKEDØGN?
OG HVOR OFTE OG HVOR LENGE HAR DET VART FOR DEG? 

Les mer i arkivet » April 2013 » Oktober 2012 » Juli 2012
Babydream

Babydream

33, Oslo

Jeg er en jente på 32 år, som startet å prøve og bli gravid i juli 2011. Og 20 oktober testet jeg positivt. Bloggen er min dagbok, og gjennom den kan få utløp for mine tanker og følelser. Har termin 28. juni!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits