Babydream

VANNET HAR GÅTT OG JEG LIGGER PÅ SYKEHUS. VELDIG SPENT PÅ HVA SOM NÅ SKAL SKJE, OG OM DET VIL GÅ BRA MED PRINSEN MIN.  ER REDD, SOENT OG LITT TRIST FOR AT VANNET HAR GÅTT. DET ER JO 6 UKER FOR TIDLIG!! BEKLAGER SKRIVEFEIL. SKRIVER PÅ MOBILEN.  

(I dag er jeg 33 uker og 5 dager på vei og det nærmer seg snart bare 6 uker til termin.)

Mandag denne uka tok jeg kontakt med sykehuset fordi jeg merket at jeg hadde blod i urien. Det var ikke mye, men jeg ble veldig redd da jeg så det var blod på papiret. Har ikke hatt noe blødning under svangerskapet mitt tidligere. De siste dagene før jeg oppdaget dette, har jeg også hatt litt smerter nederst i magen. Ikke veldig vondt, men svake mensensmerter. Jeg fikk beskjed om å komme til en sjekk. En lege gjorde en gynekologisk undersøkelse, og legen så at jeg hadde en blødning. Fikk en ultralyd og de mistenkte også fostervannslekasje. En jordmor trykket relativt hardt på magen min, mens legen så om det lakk noe forstervann. Det gjorde det heldigvis ikke. Denne undersøkelsen var veldig ubehagelig.... ikke noe jeg ønsker å gjøre igjen for å si det sånn...

Legen forklarte at blødningen mest sannsynlig skyldes at små blodkar i livmoren sprekker da den fortsatt utvider seg. Det var betryggende å høre. Ultralyden viste at prinsen min ligger langt nede i bekkenet. Har som sagt hatt murringer og smerter helt nede i magen, og legen forklarte at det mest sannsynlig skyldes at babyen ligger så langt ned. 

Jeg ble sendt hjem denne dagen, og var veldig lettet over at alt så bra ut med babyen. Han vokser som han skal, og det var fin mengde med fostervann i magen. 

På fredagen skulle jeg på en kontroll på sykehuset igjen i forbindelse med at blodtrykket mitt har vært så variert under svangerskapet. Det var jordmor som sendte en henvisning sist jeg hadde time hos henne.

Jeg visste ikke helt hvilke prøver de skulle ta, og møtte opp ganske uvitende om hva som ventet meg. Jeg leverte urinprøve, og en jordmor målte blodtrykket mitt før jeg skulle inn til legen. Blodtrykket mitt var veldig høyt (165/110) og hun målte meg derfor enda en gang. Hun hentet enda en jordmor, og ville at hun også skulle måle blodtrykket mitt. Hun fant det samme resultatet. 

Jeg ventet litt før jeg kom inn til legen. Igjen fikk jeg en ultralyd. Nå har jeg nesten mistet telling på antall ultralyder jeg har hatt. Prinsen min turnet rundt inne i magen min :) Han var så søt. Jordmor begynte faktisk å le. Han var helt spinnvill sa hun ;-)  Hun sa også at alt så veldig bra ut med babyen. Han har et vekstavik på -5%. Og hvis dette holder seg vil han veie i underkant av 3500g ved termin. 

Jeg ble derfor veldig overrasket når legen sa at jeg ikke fikk reise hjem. Hun sa at hun ikke kunne sende meg hjem med et så høyt blodtrykk. Hun fryktet begynnende svangerskapsforgiftning. Jeg måtte belage meg på og ligge på sykehuset minst til over helgen. Jeg spurte om jeg kunne kjøre hjem og hente toalettsaker og undertøy, men det fikk jeg ikke. Jeg måtte kun gå innom blodlab. og ta blodpøver og deretter henvende meg på fødeavddelingen. 

Da skjønte jeg alvoret, og jeg begynte nesten å grine. Samboeren var i Bergen, og jeg fikk ikke tak i noen på telefon. Jeg måtte få noen til å flytte bilen min, i alle fall. Alt dette ordnet seg så klart, men jeg skulle ønske jeg hadde hatt toalettsaker, mobillader og rent undertøy. Men jeg ville ikke bry noen med å hente det .... De som jobbet på avddelingen var helt fantastiske. Fikk strålende behandling og service. Virkelig glad for at jeg bor i Norge. Det føltes veldig trygt og godt å ligge der. 

Heldigvis gikk blodtrykket mitt gradvis ned av seg selv uten medikamenter faktisk i løpet av fredagen. Og lørdag var det fine målinger igjen. Urinen var fin, og blodprøvene var også fine. Jeg fikk derfor lov å dra hjem på lørdag, og kunne sove hjemme i min egen seng. Det var så godt å komme hjem igjen. 

Men nå får jeg ikke lov til å jobbe mer. Og jeg må på sykehuset for kontroll, tirsdag og fredag denne uka. Krysser fingrene for gode resultater.

Nå er jeg ganske lei meg fordi ikke alt er normalt. Blir litt deprimert faktisk. Og så blir jeg jo redd for meg selv og lille babyen i magen. Svangerskapsforgiftning er jo ikke noe å spøke med....  Jobben får seile sin egen sjø nå, men også det er trist synes jeg. Jeg er jo kontaktlærer for en 3. klasse og skulle gjerne kunne fulgt elevene helt frem til eksamen som evt. er om 2-3 uker. Men nå må jeg tenke på meg selv og babyen. Ingenting annet er viktigere nå.....

Nå kommer samboeren snart hjem fra Bergen.
Han spurte så klart om han skulle komme hjem fredag da jeg ble innlagt, og avbryte kurset han var på, men jeg sa at han ikke trengte det. Det var et viktig kurs, og jeg følte at han ikke fikk gjort noe fra eller til heller på sykehuset. Annet enn godt selskap da så klart :D

Men nå gleder jeg meg til å se han. Moren min har faktisk vært her med god mat tidligere i dag, som jeg og samboer skal spise når han kommer. Verdens snilleste mamma, som steller litt ekstra med meg nå. Glad jeg har henne :D

Ha en fin kveld og nyt siste rest av helgen :)   
Vi blogges! 

Ja i dag var jeg på sykehuset.

På den ordinær ultralyd i uke 17 lå morkaken og dekket til "utgangen" til lillegutt. Jeg fikk derfor time til ny ultralyd 15 uker etter. 
Og i dag, i uke 31+6 var jeg  altså på ny utralyd.

Det var like fantastisk som alltid å se babyen i magen. Og best av alt, alt var perfekt med den lille. Morkaken ligger nå i området rundt navlen min, og det er jo bra. Hodet lå nedover, i bekkenet, og beina lå opp mot ribbeina mine. Akkurat det var jeg veldig glad for. Jordmor trodde heller ikke at han kom til å endre noe særlig på den stillingen. Jeg har hatt mareritt om setefødsel, så dette var en god nyhet. Håper bare at han blir liggende slik.

Ut i fra målene jordmor tok av babyen estimerte hun vekta til å være 3500 gram ved termin. Hun mente han var såvidt over 1700 gram i dag. Prinsen min var helt perfekt. Fikk 2 bilder av han, som jeg kan legge ut i morra ;) 

Siden jeg har høyt blodtrykk og en cyste på nyrebarken skal jeg på enda en ultralyd om 10 dager. Tror de da skal gjøre en del undersøkelser og ta noen prøver. Men aner ikke hvordan og hva de skal gjøre sånn helt konkret. Men vet at de skal sjekke gjennomstrømningen fra morkaken til babyen. Jeg ble derfor veldig glad over at alt så så bra ut med lille prinsen vår. Jordmor som sjekket meg i dag, sa i alle fall at alt så bra ut. Formen har vært bra de siste dagene, og jeg kjenner masse liv. 

Uansett, er jeg glad for at jeg nå får ekstra oppfølging. Føles trygt og godt.

Nå skal resten av kvelden nytes i sofaen under pleddet foran TV. Deilig at det er "fridag" i morgen. Skal sove lenge, og gå en tur. Vi tenkte å kanskje grille ved havet et sted. Det er meldt fint vær i alle fall, så krysser fingrene.

 Ha en god kveld ;)

I dag har jeg vært hos fysioterapauten igjen. Nå er jeg mye bedre, og jeg kan fortsette å gjøre øvelsene hjemme. Synes det er deilig å slippe og dra til fysio hver uke. Dersom jeg blir verre igjen skulle jeg bare ringe. Det er 2 uker til jeg skal til kiropraktor igjen også. Veldig glad for at låsningen i bekkenet holdes i sjakk nå, men det krever jo at jeg er flink til å gjennomføre øvelsene. Så jeg skal fortsette å være flink...

Jeg skal snart på gravidyoga. Bare en liten halvtime til jeg skal dra. Sovnet litt på sofaen etter jobb, og er egentlig ikke "superklar" for å gå ut i drittværet. Men jeg kommer bare til å angre hvis jeg ikke drar, og jeg vet det vil føles godt etterpå. Jeg får masse energi etter timen, og det er så hyggelig å møte de andre gravide som lever i samme "boble" som meg ;-)
Føler virkelig at denne yogaen gjør godt for kropp og sinn, og jeg føler veldig kontakt med babyen i magen under avspenningsøvelsene  <3

Denne helgen skal jeg bare ta det med ro. Gå en tur på lørdag og søndag, og kanskje litt shopping med venninner. Har ikke sett mye til samboeren de 2 siste ukene. Han driver jo selvstendig, og har hatt mye å gjøre i det siste. I kveld skal vi bare slappe av foran tv`n og kanskje se en film og kose oss med god mat. Ellers har jeg ikke de store planene...
 

GOD HELG :-)

Nå er jeg kommet til uke 31.
Det er så fantastisk å kjenne liv, spesielt etter den skremmende hendelsen på tirsdag. Heldigvis har jeg kjent mange spark og mye bevegelse, både i går og i dag.
I går da vi hadde lagt oss, tok han helt av inne i magen. Samboeren holdt hånden på magen min, og han ble virkelig overrasket over hvor hardt han sparket. I det han sparket mot den ene siden av magen, gikk hodet mot den andre siden ;)  

Jeg synes det er så rart at det vokser til en liten gutt inne i magen min. Kan jo nesten ikke fatte det. Det er jo helt sprøtt..... Og om omtrent 9 uker har vi en baby :D  
Jeg gleder meg sånn 

Jeg holdt meg hjemme fra jobb i dag også. Formen er mye bedre, men har fortsatt litt kynnere. Jeg tar det derfor med ro. 

Babyen har blitt ganske så stor. Den er nå så og si ferdig utviklet, men det skal fortsette og legge på seg. Hjernen skal også fortsette sin voldsomme utvikling, og lungene skal bli sterkere.

Barnet måler 41 cm og veier rundt 1,8 kg. 
Altså skal han bare bli rundt 10 cm lengre enn hva han er i dag, og han skal doble vekten sin.

Har kopiert ut bilde og tekst fra babyverden.no igjen. Synes det er artig å se hvor ferdig babyen er nå :-)

OM BARNET

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 29 uker gammelt. Det øver seg iherdig på å svelge og tisser en halv liter hver dag. Det høres gjerne ikke så appetittlig ut, men husk at fostervannet fornyer seg hver tredje time. Etter som fosteret svelger, fylles også tarmen opp med barnets første avføring, mekonium, også kalt barnebek. Noen fostre har sin første avføring før de blir født, men de fleste venter til noen timer etter fødselen.

Øynene reagerer på lys, og vil gjerne reagere dersom sterkt lys skinner gjennom den stadig tynnere livmorveggen. Noen ganger strekker fostre seg mot lyskildene og kan følge en lyskilde med øynene.

Lungene og fordøyelsessystemet er nesten modne, men lungene vil fungere best om fosteret forblir i livmoren en stund til.

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne...  Må forklare litt hvordan den siste uken har vært før jeg kommer til det jeg egentlig vil fortelle.

Den siste uken har jeg vært forskjølet og formen har vært dårlig. Jeg har klart å jobbe, men stort sett ligget på sofaen og ikke orket så mye etter jobb. Jeg var hos jordmor forrige torsdag og alt stod bra til med prinsen i magen. SF-målet viste at babyen vokser som han skal, og han følger sin kurve. Ligger litt under snittet, men innenfor normalen. Pulsen var kjempefin og lå på 135.

Blodtrykket mitt var litt høyt igjen, men ikke noe alvorlig høyt. Siden blodtrykket mitt er så varierende ønsket jordmor og sende meg til en ekstra sjekk på sykehuset. Varierende blodtrykksmålinger, og da tidvis høye, er ikke bra for den lille i magen. Jeg har en cyste på nyrebarken, og jordmor ønsker at sykehuset skal utrede om denne skaper problemer for blodtrykket mitt. Nyrebarken skiller nemlig ut hormoner som er med på å regulere blodtrykket. 

Jeg skal på sykehuset neste mandag, og får etter dette tettere oppfølging gjennom resten av svangerskapet. Dette er betryggende synes jeg. Da får jeg bekreftet at gullet i magen har det bra :-)

 Med alt dette i bakhodet, har jeg egentlig vært veldig positiv og ikke vært redd for at noe skal gå galt. Men, i løpet av helgen har jeg kjent merkbart mindre liv enn hva jeg vanligvis har kjent. I løpet av svangerskapet er det vel vanlig at det kan variere veldig hvor mye liv man kjenner. De fleste gravide har sikkert merket dette, og kanskje også vært bekymret. 

Uke 22
(I dag er jeg i uke 31)

I går var jeg på jobb som vanlig, og da jeg kom hjem spiste vi middag. Jeg stusset da jeg ikke kjente noe liv etter at jeg hadde spist. Vanligvis kjenner jeg spark en liten stund etter middag. Jeg tenkte over når jeg kjente liv sist. Kunne ikke huske at jeg hadde kjent liv på jobb. Tenkte at det sikkert hadde vært bevegelser, men at jeg bare ikke hadde tenkt over det. To timer etter mat ca. drakk jeg sjokolademelk og bestemte meg for at nå skulle jeg kjenne liv. Jeg ventet et kvarter kanskje, men merket ikke noe liv. Jeg la meg på senga og begynte å dytte lett på magen. Når jeg har gjort dette tidligere, har jeg alltid fått "svar" etter en viss tid. Men nå, fikk jeg ikke noe "svar". jeg dyttet hardere og uttrykte bekymring til samboeren. Han la seg ned og var med på å dytte litt og kjenne på magen, men neida ikke noe skjedde. Etter en time begynte jeg for alvor å bli redd. Jeg lå på alle mulige måter og samboeren prøvde også å lytte på magen, men hørte ikke puls. I det siste har han alltid kunne høre hjertet til den lille slå når han har lyttet på magen, men ikke nå. Jeg synes magen var veldig hard også. Det kjentes rart og anderledes ut.

Jeg bestemte meg for å ringe sykehuset. I det jeg ringte, angret jeg veldig på at jeg ikke hadde ringt før. Jeg forklarte at jeg var bekymret fordi jeg ikke hadde kjent liv og forklarte hva vi hadde gjort. Hun jeg snakket med lurte da på om magen var hard. Da jeg svarte ja på dette, ba hun meg komme med en gang. Jeg tenkte mitt, og jeg vekslet mellom å være redd og tenke at dette kom til å gå bra. Vi bor ca. 20 minutter fra sykehuset og det ble en lang tur. Mange tanker fløy gjennom hodet mitt, alt fra at dette var "falsk alarm" til at "hva om prinsen ikke lever lenger." De gode tankene fikk mest plass, og jeg håpet så inderlig at alt var bra, og at det var naturlige grunner til at jeg ikke kjente liv.

Vi ble møtt av ei hyggelig jordmor og ble vist inn på et rom. Jeg fikk beskjed om å legge meg ned og hun tok fram et jordmorstetoskop. Jeg var på det tidspunktet kjempenervøs, og lukket øynene da hun startet og lytte. Hun lyttet en stund, før hun byttet sted på magen. Hun så bekymret ut, og jeg skjønte at hun ikke hørte noe fosterlyd. Akkurat da stoppet alt opp, tiden stod stille. Hun sa ikke noe men tok fram et annet instrument, og la det på magen min. Hun skrudde opp lyden, og når hun la den på magen min bråkte det veldig. Hun måtte også nå flytte på den, og det gikk vel 10 sekunder før vi hørte hjertet til prinsen slå. Ord kan ikke beskrive hvor lettet jeg ble, og jordmor strålte som en sol og sa; dette var godt å høre tenker jeg. Hennes bekymrede mine var nå forandret til et stort smil. Jeg kunne puste lettet ut og var så ubeskrivelig glad.

Nå ønsket de å registrere fosterlyden (CTG) og samtidig sjekke om jeg hadde kynnere/ rier. Hun festet de to aparatene med belter på magen min, og jeg skulle trykke på en knapp hvis jeg kjente babyen bevege seg. Jeg fikk flere "tak" når jeg lå der, men følte ikke at dette var slik jeg hadde kjent kynnere tidligere. Dette var mye kraftigere. Jeg hadde regelmessige kynnere med 4-5 minutters mellomrom og måtte derfor bli liggende i 1,5 time. En lege var innom flere ganger og de vurderte om jeg måtte ligge der over natten. Jeg sa jeg ikke hadde smerter. Det gjorde ikke vondt, men var litt ubehagelig. De sa jeg kunne dra hjem, men dersom jeg fikk smerter måtte jeg komme tilbake umiddelbart.

Siden morkaken ligger foran kjenner jeg mindre liv enn mange andre, jeg tror også babyen ligger og sparker innover mot ryggen. De sterke kynnerne som bidro til at magen min var så hard gjorde nok også sitt til at jeg ikke klarte å kjenne liv. 

Natten gikk fint og jeg sov greit. Magen var hard og jeg hadde litt kynnere, men det gjorde ikke vondt.

I dag skulle jeg bare slappe av og ligge på sofaen, og det er det jeg har gjort også ;-)  Magen er fortsatt hard, men så lenge jeg ligger har jeg ikke kynnere. Jeg har kjent liv flere ganger i løpet av dagen også.

Dette har satt en støkk i meg så klart, og ikke minst har det gått opp for meg hvor glad jeg er i den lille babyen i magen. Jeg har ikke møtt han enda, men jeg elsker han allerede av hele mitt hjerte.  

Forrige uke fikk jeg endelig somlet meg til å fylle ut søknaden om foreldrepenger. Jeg jobber som idrettslærer på videregående og er dermed ansatt i fylkeskommunen. Merker fordelen med å være ansatt i fylke. Alt er på stell, og skolen sender inn søknaden til NAV og var veldig behjelpelig med alt.

Det var jo ikke så vanskelig å fylle ut denne søknaden, men det kan jo være et par småting man lurer på. NAV har også en genial side på facebook hvor man kan stille spørsmål. Jeg stilte et par spørsmål der og fikk svar med en gang faktisk. Veldig mye enklere enn å ringe og sende mail synes jeg. Her finner dere siden ;-)

Vi har bestemt oss for 47 uker med 100% dekningsgrad. Dette er jo også det som gir mest penger. 

Dersom man er flink og klarer og holde av penger, lønner det seg faktisk å ta 47 uker med 100%, og heller søke om 10 uker med permisjon uten lønn, enn å ta 57 uker med 80% dekningsgrad. Man sitter igjen med omtrent 10 000,- mer ved å gjøre det på denne måten. 

Jeg skal ta ut de 23 første ukene pluss ferien min, deretter skal samboeren ta ut sine 12 uker, før jeg tar ut mine siste 12 uker. Lille prinsen er dermed ikke mer enn 5 1/2 mnd når jeg skal tilbake i jobb for 3 mnd. Men i den perioden har jeg jo både juleferie og vinterferie, så det blir ikke så ille. Tror det vil funke veldig greit. Vi bor nærme jobben min, og jeg skal nok få til ammingen. Vi må gjøre det på denne måten fordi samboeren driver selvstendig. Han MÅ ha sin permisjonstid på vinteren, og ikke på våren. Vinteren er en rolig tid for han, og våren er den tiden han har mye å gjøre.

Men jeg synes det er helt supert, for jeg får jo permisjon på den "beste" tiden. Jeg får permisjon fra juni til midten av desember. Og så får jeg slutten av mars og fram til juni igjen. Ja takk sier jeg da ;) 

Og skulle det blir utfordringer de ukene jeg skal jobbe, og samboeren skal gå hjemme, kan jeg søke om permisjon uten lønn. Men det tar vi som det kommer. Tror uansett det er veldig fint for samboeren å få tid alene med lille prinsen, slik at de kan knytte bånd. 

Jeg har termin på et perfekt tidspunkt med tanke på sommerferie og barnehagestart 2013 også. Det er kun 2 uker i juni vi må "trylle" litt  før jeg skal ha sommerferie i 2 mnd. Og det løser vi greit. Når sommerferien er over og jeg skal begynne å jobbe, begynner lille prinsen i barnehage. Da er han nesten 14 mnd gammel. Kunne ikke vært bedre ""timet"   ;-)

Gleder meg veldig til prinsen kommer, og jeg gleder meg til å gå hjemme. Jeg har hatt det så hektisk de siste 2 årene, og jeg ser virkelig frem til å gå hjemme. Mange sier permisjonstiden er oppskrytt, og at det kan bli litt kjedelig å gå hjemme. Akkurat det tror jeg ikke blir noe problem for meg. Vi skal nok få tiden til å gå ja.

Har dere sendt inn søknad om foreldrepenger? Valgte dere 47 eller 57 uker?

I går var jeg sammen med noen venner. Min bestevenninne hadde med seg datteren sin, Emma, på 2 1/2 år. Hun var veldig opptatt av magen min og ville veldig gjerne ta på den og kose med den. Hun vet at det er en baby inne i magen min. Hun synes det er veldig rart, og lurte på masse. "Hvor lenge skal egentlig babyen være inne i magen?" "Hører babyen at vi prater nå?" Skal vi synge en sang til den?"

Og det beste spørsmålet av de alle:
"Hvem er egentlig mamma`n til babyen inne i magen?" Hun så ut som et spørsmålstegn da hun stilte spørsmålet.
He he.....  noe så søtt. Ikke greit å skjønne for ei lita jente.
Tror hun synes det var veldig rart at jeg skulle bli mamma. Jeg forklarte henne at hun også en gang lå inne i magen til mamma.... og da så hun veldig rart på meg. 

Barn er så søte og sier så mye morsomt. 

Her er et bilde av Emma da hun var 8-9 måneder. Hun er så nydelig, og nesten alltid blid. 

Ja da har jeg rundet 30 uker. Det er så sprøtt og uvirkelig å tenke på at samboeren og jeg nå kun har 10 lørdager igjen før vi blir foreldre. Vi skal bli mamma og pappa, og det er så rart å tenke på. 

De siste helgene skal nytes, og jeg skal sove så lenge som jeg bare klarer ;-)   Gleder meg utrolig mye til å bli mamma. Lengter sånn etter å se prinsen i magen min, til å holde han og bli kjent med han. Når jeg ser babyer blir jeg helt "syk" av lengesl. Jeg legger ikke skjult på at det er litt skummelt også. Livet kommer jo til å bli totalt forandret, og det kommer snart et lite menneske som er totalt avhengig av oss. 

Jeg har så mange tanker og det er mye jeg lurer på hvordan blir:
Hvordan blir fødselen? Vil babyen være helt frisk? Kommer han til sove mye? Vil han gråte mye? Kommer jeg til å ha nok melk? 
Selv om det er mye jeg er spent på har jeg har et veldig avslappet forhold til alt sammen. Jeg har ikke lagt de største planene for permisjonstiden, og tenker å ta ting som de kommer.
Men en ting er jeg sikker på; tiden skal jeg nytes til fulle.

Bilde av magen tatt i helgen

Jeg føler meg fortsatt i grei form, men merker at ting har blitt tyngre. Har vært litt forkjølet de siste dagene, og det har ikke gjort saken bedre. Har sovet lite de siste nettene. I natt sov jeg kun 4 timer. Nesen var helt tett og halsen verket. Noe hyggeligere var det at babyen sparket og hikket som aldri før, men det bidro til lite søvn. Var helt skutt når jeg kom hjem fra jobb i dag. Jeg hadde litt kynnere og la meg i badekaret, og det hjalp veldig. Kynnerne ble borte, men formen var fortsatt dårlig. Har derfor ligget på sofaen i hele ettermiddag og kveld.

Jeg har heldigvis undervisningsfri i morgen også, og tror ikke jeg drar på jobb. Tror jeg tar hjemmekontor.... Og så skal jeg til jordmor klokken 12.00 Det gleder jeg meg veldig til. Er spent på hvordan babyen ligger i magen. I morgen kveld skal jeg på yoga igjen. Håper derfor formen er bedre i morgen. 

Nei, tror det er lurt å legge seg litt tidlig i kveld. Krysser fingrene for at jeg får en god natt søvn, for det trenger jeg virkelig nå.

Ha en god kveld :-)